Så sitter jeg her igjen, da.

Nå er klokka ett på natta og døgnet er litt forskøvet for min del. I kveld har jeg sett fjerde episode av Garrows Lov, en serie NRK sender med stor diskresjon om natten til litt ulike tider for hver gang, slik at serien ikke skal risikere for mye oppmerksomhet eller å i det hele tatt å bli sett av noen. Nuh, denne utspekulerte strategien fra NRK har feilet, for jeg har faktisk både oppdaget og fått sansen for denne historie - baserte rettsdramaserien fra BBC. Dette må NRK ha merket, for da jeg benket meg foran nett - TV'n med skyhøye forventninger i kveld, lå fjerdeepisoden ikke der - og vanskelig var det å finne ut av når den skulle dukke opp også.

Heldigvis har vi YouTube - og etter litt fomling har jeg vært i stand til å finne og få sett en litt kornet utgave der én episode må deles i seks avsnitt, slik at jeg med jevne mellomrom brytes av i innlevelsen og må skynde meg til videovalgpanelet for å lete opp det jeg håper er neste avsnitt.

Hvilken pirat jeg er....

Jeg er noe forelsket i prat - eller retorikk, som det heter på fint, og et rettsdrama som ikke er produsert av amerikanere, men av briter, har mange snedige formuleringer og teknikker å by på, samt en tidvis skarp humor, brukt til å vinne terreng for ens sak i retten.

William Garrow var - og her har jeg vært på Wikipedia - "a British barrister, politician and judge known for his indirect reform of the advocacy system, which helped usher in the adversarial court system used in most common law nations today. He introduced the phrase 'innocent until proven guilty', insisting that defendants' accusers and their evidence be thoroughly tested."

Ikke dårlig.

(Wikipedia er faktisk ekstra fornøyd med artikkelen om Garrow og kaller det for en "featured article", så slik skal en Wikipediaartikkel være.)

Han fremstilles som litt av et lokomotiv i serien.

Jeg fant dette bildet hos 'The Joyful Molly', der er det skrevet mer utfyllende og med stor entusiasme  om serien.